Jeg husker dusjen. Hatet vokser som en løvetann under nylagt asfalt. Lunde Barneskole. Frem til fjerde kunne man beholde shortsen på, men nå skulle man strippes, tvinges på tross av.. Vel, jeg husker dusjen. Mitt siste fristed var klærne. De store posete klærne. Læreren var sympatisk nok til å la meg dusje i lærergarderoben. Et guttebrøl senere og dusjforhenget er ikke lenger. En forglemmelse av dørlåsen. Alle kommer og drar meg ut av tryggheten. Drar meg ut på gulvet og ler av. Ingenting å gjemme bak, bare harde ord, spott og ond guttelatter. Læreren rister på hodet, selv sindigheten selv sprekker i et smil. Fanget naken i dusjforheng. Redd. Jeg husker dusjen, lukten og det som.. Hysterisk redd som et dyr og ingenting. Sover ikke. Spiser. Spiser, men tygger og tygger meg til trygghet. Bøkene blir eneste venner. Leser. Om tyve år står jeg i dusjen. Fremdeles er jeg Feiten, Tjukken, Idioten, men jeg dusjer sammen med gutter. Jeg kjenner øyne på kroppen igjen. Jeg kjenner dem som brenner seg inn i huden. Betrakter og forakter. Kikker opp og en muskuløs vakker gutt ser meg. Det umiskjennelige Glimtet i øynene. Nei.. Jeg må innbille meg.. Jo, han står der og forakter og hater meg. Jeg faller utenfor hans estetiske norm. Jeg er på ny Feiten, Tjukken, Idioten...
